torsdag 26. april 2012

1. Kjennetegn på det moderne prosjektet: Nytt Moderne 2. Det moderne prosjektet er er prosjekt som skulle føre verden fremover. Ting skulle bli nytt og moderne! 4. Lenge siden jeg har sett på film, og husker derfor ikke noe av det. 5.

onsdag 4. januar 2012

Tradisjonalisme:
- Det er en fortsettelse av tradisjonene fra 1800-tallet; episk realisme, sentrallyrikk i bundet form og realistisk teater.

Sentrallyrikk:
- Temaet i dikt og lyrikk som handler om kjærlighet, liv og død. Det er sentrale motiver og temaer i lyrikken.

Modernisme:
- Modernismen var den andre tendensen i denne perioden, og her ble det utforsket både med form og innhold i alle sjangrer. Både modernisme og tradisjonalisme kan sees på som reaksjoner på et samfunn i rask utvikling, hvor kjente verdisystemer og samfunnsformer går i oppløsning. Modernisme kan også sees på som en stilbetegnelse generelt innenfor litteratur og kunst.

Ekspresjonisme:
- Dette var først en betegnelse innenfor bildekunst, hvor bildene uttrykker inder følelser og opplevelser som er sterke og fylt med angst. Den ytre virkeligheten blir ofte forvrengt med sterke farger. De faste formene som blir fulgt til punkt og prikke i realismen, blir kastet til side.

Surrealisme:
- Denne stilarten er inspirert av flere filosofer, som for eksempel Freud, og de hevder at kunsten må søke tilbake til underbevisstheten og i drømmene, som en flom av assosiasjoner uten bevisst kontroll.

Nyrealisme:
- Skrivemåten i nyrealismen er det samme som hos realismen, hvor tekstene har en skjult forteller og et logisk hendelsesforløp som er enkelt å forstå. I nyrealismen har de ofte både dialekt og sjargonger og viderefører med dette trekk fra naturalismen.
Men den store forskjellen fra realismen, er at historiene til nyrealistene utspiller seg hos arbeiderklassen! Gode eksempler på dette er Falkberget som skriver om gruvearbeiderne, Sigrid Undset om kontordamene og Olav Duun om fiskerne. Felles for nyrealismen og realismen er at forfatterne skriver i samtid.

Kulturkampen:
- I mellomkrigstiden var det en stor kulturdebatt i Norge, mellom de kulturkonservative og de kulturradikale. De konservative ville forsvare tradisjonen og den kristne kulturarven. Kristendommen skulle være en rettesnor, og de var kritiske til Freuds teorier om barndommens og seksualitetens betydning for utviklingen av personligheten.
De radikale ville ha seksuell, religiøs, sosial og økonomisk frigjøring. Her kan man se at de var uenige på mange punkter, og debatten raste på mange arenaer og i flere ulike medier.