Filmen handler om at Katrin er en lesbisk jente som er mye i USA. Hun har en jentekjæreste i Amerika, men det veil hun ikke fortelle til noen. Men alt blir mye lettere for hun når bestefaren sier at han er homofil i 70-årslaget sitt.
Temaet er: hvor vanneskelig kan det være å komme ut av skapet som ung.
Islandsk er et helt uforstårlig språk. Det er så mye rare bokstaver og uttalelser som jeg ikke forstår!
tirsdag 18. mai 2010
Filmen handler om at Katrin er en lesbisk jente som er mye i USA. Hun har en jentekjæreste i Amerika, men det veil hun ikke fortelle til noen. Men alt blir mye lettere for hun når bestefaren sier at han er homofil i 70-årslaget sitt.
Temaet er: hvor vanneskelig kan det være å komme ut av skapet som ung.
Islandsk er et helt uforstårlig språk. Det er så mye rare bokstaver og uttalelser som jeg ikke forstår!
Temaet er: hvor vanneskelig kan det være å komme ut av skapet som ung.
Islandsk er et helt uforstårlig språk. Det er så mye rare bokstaver og uttalelser som jeg ikke forstår!
onsdag 12. mai 2010
2. innlegg Miño
Mino havnet inn i jungelen, og en trylekunstner tar han til seg. De driver å ha show i flere landsbyer for å tjene penger og så finner de en sånn blomst, som innholder en spesiell olje, og når man tar den på henda, og tenner på hånda, merker man ingen ting.
I den ene byen stikker minjo ut et øye på los armeros, så han havnet i fengsel. så tar tryllekunstneren å redder han. de løper inn i jungelen, og rømmer til et annet land. de tryuller i det nye landet.
De vil ha et hus ved vannet, så de sparer penger. når de drar til tgstasjonen så kommer det
I den ene byen stikker minjo ut et øye på los armeros, så han havnet i fengsel. så tar tryllekunstneren å redder han. de løper inn i jungelen, og rømmer til et annet land. de tryuller i det nye landet.
De vil ha et hus ved vannet, så de sparer penger. når de drar til tgstasjonen så kommer det
tirsdag 4. mai 2010
Sammendrag s 87 og 88.
Forteller og forfatter:
De viktigste valgene en forfatter tar før han begynner å skrive et verk er å finne ut hvem som forteller historien og hos hvem synsvinkelen ligger. Fortelleren er den som fører ordet i teksten. Hva og hvordan leseren får opplysninger er opp til forfatteren. Valget av forfatter er da en viktig del av episke tekster.
Fortellertyper og synsvinkler:
Fortelleren er den som snakker til oss i teksten. Det kan enten være en jeg-person eller en forteller som står utenfor handlingen. Fortelleren som ikke er med i historien kalles en autoral forteller, de blir ofte kalt for tredje person (han, hun, de)eller andreperson (du). Synsvinkelen kan være gjennom øynene på fortelleren. Da får man med seg tanker og følelser. Denne måten å fortelle på kalles personal synsvinkel. Jeg personene han alltid personal synsvinkel. Synsvinklene kan ligge hos en fast eller variere mellom personer.
Fast eller skiftende synsvinkel: Det er en forteller som vare observerer og gjenforteller handlingen. Dette kalles en refererende forteller, og synsvinkelen er utvendig, dette er ofte i sagaer.
Allvitende forteller:
Er der hvor fortelleren vet alt. I tilegg til å observere kommer han inn i tankene på personene. Det vil si at man bruker en allvitende synsvinkel. Det er viktig å kunne skille mellom det som er riktig og ikke riktig. Fortelleren er ikke alltid til å stole på, så det er derfor viktig å legge merke til hva som er fortellerens meninger og vurderinger og hva som er personens.
Forteller og forfatter:
De viktigste valgene en forfatter tar før han begynner å skrive et verk er å finne ut hvem som forteller historien og hos hvem synsvinkelen ligger. Fortelleren er den som fører ordet i teksten. Hva og hvordan leseren får opplysninger er opp til forfatteren. Valget av forfatter er da en viktig del av episke tekster.
Fortellertyper og synsvinkler:
Fortelleren er den som snakker til oss i teksten. Det kan enten være en jeg-person eller en forteller som står utenfor handlingen. Fortelleren som ikke er med i historien kalles en autoral forteller, de blir ofte kalt for tredje person (han, hun, de)eller andreperson (du). Synsvinkelen kan være gjennom øynene på fortelleren. Da får man med seg tanker og følelser. Denne måten å fortelle på kalles personal synsvinkel. Jeg personene han alltid personal synsvinkel. Synsvinklene kan ligge hos en fast eller variere mellom personer.
Fast eller skiftende synsvinkel: Det er en forteller som vare observerer og gjenforteller handlingen. Dette kalles en refererende forteller, og synsvinkelen er utvendig, dette er ofte i sagaer.
Allvitende forteller:
Er der hvor fortelleren vet alt. I tilegg til å observere kommer han inn i tankene på personene. Det vil si at man bruker en allvitende synsvinkel. Det er viktig å kunne skille mellom det som er riktig og ikke riktig. Fortelleren er ikke alltid til å stole på, så det er derfor viktig å legge merke til hva som er fortellerens meninger og vurderinger og hva som er personens.
Abonner på:
Innlegg (Atom)