Sammendrag s 87 og 88.

Forteller og forfatter:
De viktigste valgene en forfatter tar før han begynner å skrive et verk er å finne ut hvem som forteller historien og hos hvem synsvinkelen ligger. Fortelleren er den som fører ordet i teksten. Hva og hvordan leseren får opplysninger er opp til forfatteren. Valget av forfatter er da en viktig del av episke tekster.
Fortellertyper og synsvinkler:
Fortelleren er den som snakker til oss i teksten. Det kan enten være en jeg-person eller en forteller som står utenfor handlingen. Fortelleren som ikke er med i historien kalles en autoral forteller, de blir ofte kalt for tredje person (han, hun, de)eller andreperson (du). Synsvinkelen kan være gjennom øynene på fortelleren. Da får man med seg tanker og følelser. Denne måten å fortelle på kalles personal synsvinkel. Jeg personene han alltid personal synsvinkel. Synsvinklene kan ligge hos en fast eller variere mellom personer.
Fast eller skiftende synsvinkel: Det er en forteller som vare observerer og gjenforteller handlingen. Dette kalles en refererende forteller, og synsvinkelen er utvendig, dette er ofte i sagaer.
Allvitende forteller:
Er der hvor fortelleren vet alt. I tilegg til å observere kommer han inn i tankene på personene. Det vil si at man bruker en allvitende synsvinkel. Det er viktig å kunne skille mellom det som er riktig og ikke riktig. Fortelleren er ikke alltid til å stole på, så det er derfor viktig å legge merke til hva som er fortellerens meninger og vurderinger og hva som er personens.