1. Adjektivene skaper en stemning av harmoni.

.2. I begge diktene starter versene med "Jeg ser", "Jeg er"

Begge tekstene er skrevet på en måte at det må tolkes. Det er ikke noe konkret som er skrevet, men opp til leseren hvordan den tolkes.

3. Det utvikler seg fra å være i et "betrakningmotiv" til å bli et "konklusjonsmotiv". Han oppdager etter hvert etter å ha gått gjennom forskjellige ting tidligere i diktet at han er på feil klode. det går opp et lys for han.

4. Sammenligning er veldig sentralt. "de gråblå skyer samler seg. Solen ble borte". Håpet hans ble mer og mer borte, han ser at han har kommet feil. Senere står det "De gråblå skyer blir borte" da har han mistet helt håpet og alt blir tungt.

5.

Sigbjørn Obstfelder ble født den 21. november i 1866 og døde den 29. juli 1900. En modernistisk dikter so regnes om en av Norges første. Han var i USA og det var der han fikk inspirasjonen til å skrive. Året han kom hjem til Norge fra Amerika, gav han ut to dikt i Samtiden.

Sigbjørn stod ganske tidlig for moderniseringen av lyrikk i Norge. Det ble slut på “rimetvang” og “frie vers” var det som ble brukt i musikaler .