1. Adjektivene skaper en stemning av harmoni.

.2. I begge diktene starter versene med "Jeg ser", "Jeg er"

Begge tekstene er skrevet på en måte at det må tolkes. Det er ikke noe konkret som er skrevet, men opp til leseren hvordan den tolkes.

3. Det utvikler seg fra å være i et "betrakningmotiv" til å bli et "konklusjonsmotiv". Han oppdager etter hvert etter å ha gått gjennom forskjellige ting tidligere i diktet at han er på feil klode. det går opp et lys for han.

4. Sammenligning er veldig sentralt. "de gråblå skyer samler seg. Solen ble borte". Håpet hans ble mer og mer borte, han ser at han har kommet feil. Senere står det "De gråblå skyer blir borte" da har han mistet helt håpet og alt blir tungt.

5.